Sylvi Listhaug og Fremskrittspartiets høyredreining

Av: Roger Pettersen | Dato: 7. mai 2025

Sylvi Listhaug (født 1977) er en norsk politiker for Fremskrittspartiet (FrP). Hun har hatt en markant karriere både på lokal- og nasjonalt nivå, og er kjent for sin direkte, ofte konfronterende stil og klare høyrepopulistiske standpunkter . Listhaug var byråd i Oslo 2004–2011 (for velferd, sosiale tjenester, helse og eldreomsorg) , og jobbet deretter som rådgiver i PR-bransjen. Hun kom inn i nasjonalpolitikken da hun ble utnevnt til statsråd i Erna Solbergs regjering i 2013. I 2021 ble hun valgt til partileder i FrP . Gjennom sitt politiske virke har Listhaug markert seg spesielt på innvandrings-, landbruks-, klimapolitikk samt som forkjemper for en utvidet ytringsfrihet.

Tidlig politisk karriere

Listhaug er opprinnelig odelsjente fra Ørskog i Møre og Romsdal, og utdannet adjunkt fra Høgskulen i Volda (2000) . Hun ble tidlig politisk aktiv i Fremskrittspartiets ungdom, og satt i FpUs sentralstyre (2002–06) før hun i 2005 ble innvalgt i FrPs sentralstyre . Fra 2001 til 2004 arbeidet hun som politisk rådgiver i FrPs stortingsgruppe. Hun ble i 2004 byrådssekretær for velferd og sosiale tjenester i Oslo, og 2006–2011 byråd for først velferd/socialtjenester og deretter helse/eldreomsorg i Oslo kommune . Som byråd innførte hun flere kutt i sosiale tiltak og strammet inn i eldreomsorgen, noe som ga henne et omstridt rykte blant fagfolk og opposisjon (blant annet feilaktige rykter om nedleggelse av sykehjemskjøkken) . Generelt har Listhaug fremstått som en liberalistisk innstilling til offentlig sektor også lokalt, med krav om effektivisering og personlige ansvar, selv om hun ikke uttalte seg mye om økonomiske ting offentlig på denne tiden.

Statsråd i Solberg-regjeringen

Da Høyre og FrP tok over regjeringsmakt i 2013, fikk Listhaug flere ministerposter. Samlet sett har hun vært landbruksminister (2013–2015), innvandrings- og integreringsminister (2015–2018), kort tid justis- og beredskapsminister i 2018, så eldrer og folkehelseminister (mai 2019) og oljeminister (desember 2019 – januar 2020) .

Landbruks- og matminister (2013–2015)

Som landbruksminister ønsket Listhaug å liberalisere norsk jordbruk betydelig. Hun hadde allerede før hun ble minister karakterisert den norske landbrukspolitikken som «et kommunistisk system», og varslet omfattende endringer . Regjeringen ville øke matproduksjonen, men FrP foreslo blant annet å oppheve boplikt, prisregulering og konsesjonslov . Både Senterpartiet og Norges Bondelag advarte mot slik reform; Bondelagets leder sa at Norge måtte «ikke ødelegge en modell som gir et variert landbruk over hele landet» . Tross motstanden fikk Listhaug gjennom flere endringer. Mot slutten av Solberg-perioden pekte hun selv på dobling av kvoter for kyllingproduksjon og melk som sine største seire . Hun kunne føre i pennen mange forenklinger, mer «rettferdig» tilskuddsfordeling og tillatelse til mer produksjon, etter eget utsagn . Alt i alt flyttet regjeringen under Listhaug politikken mot økt konkurranse og fleksibilitet i landbruket, i tydelig kontrast til Ap/Sps vern av «jordbrukets modell».

Innvandring- og integreringsminister (2015–2018)

I rollen som innvandringsminister førte Listhaug en markant innstramningspolitikk. Hun satte ned kvotene for asylankomster, økte kravene til familiegjenforening og strammet inn integreringskravene. Listhaug har selv slått fast at Norge allerede tok imot flest mulig kvoteflyktninger under hennes tid, mens blant andre Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum i 2024 påpekte at «Listhaug tok imot for mange kvoteflyktninger» i sin tid . Som FrPs sterkeste profil på området utformer hun partiets politikk: I 2024 lovet hun «drastiske innvandringskutt», herunder bosettingsstopp i kommuner med høy andel innvandrere og asylmottak utenfor Europa . Listhaug advarer om at Norge «om få år ikke har råd til å ta vare på våre egne innbyggere» hvis ikke innvandringen «bremses dramatisk» . Hun utfordrer dessuten Høyre til å støtte slike tiltak i et framtidig regjeringssamarbeid . Dette står i sterk kontrast til Ap og Sp, som ønsker mer gradvis innvandringspolitikk og større internasjonalt ansvar. Listhaug har vist til eksempler fra Sverige og velgerne i norske forsteder som hun mener viser at dagens politikk er for liberal.

I mars 2018 utløste Listhaug en regjeringskrise da hun på Facebook kritiserte Arbeiderpartiets holdning i en debatt om tap av statsborgerskap for terrorister. Hun skrev at «Ap mener at terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet. Lik og del.» . Uttalelsen ble oppfattet som svært provoserende, og opposisjonen varslet et mistillitsforslag. Listhaug beklaget seg og trakk seg som statsråd 20. mars 2018 før avstemningen fant sted . Hendelsen belyste Listhaugs ofte konfronterende stil og gjorde henne til en polariserende figur i innvandringsdebatten, med interne motstandere også i regjeringspartiene.

Øvrige statsrådposter (2018–2020)

Etter å ha trukket seg i 2018, satt Listhaug i Stortinget det neste året. I mai 2019 kom hun tilbake i regjeringen som eldre- og folkehelseminister, og ved regjeringsendringen i desember 2019 ble hun olje- og energiminister . Som olje- og energiminister innrømmet Listhaug at hun mener klimaendringene «også er menneskeskapte», men understreket likevel at norsk olje- og gassnæring er «en del av løsningen» på klimautfordringene . Hun argumenterte med at redusert norsk utvinning av olje og gass bare fører til at andre land tar over produksjonen, og at Norge tvert imot bør utnytte teknologisk utvikling for å «gjøre verden grønnere» samtidig som oljesektoren forsvares. Kort tid etter ble FrP og Listhaug ute av regjering da partiet trakk seg i januar 2020.

Partileder i Fremskrittspartiet

I februar 2021 overrasket Siv Jensen med å melde at hun ville trekke seg som FrP-leder, og utpekte Listhaug som sin foretrukne etterfølger . Listhaug, som allerede hadde vært FrPs andre nestleder siden 2018, ble deretter valgt til partileder på landsmøtet i mai 2021 . Hun ble samtidig parlamentarisk leder i Stortinget (FrPs gruppeleder). Som partileder har Listhaug fortsatt å profilere FrP med en kombinasjon av «fet populisme og politisk gjennomføringsevne» . Hun har lagt vekt på klassedeling («et nytt klasseskille mellom offentlig og privat sektor») og kutt i «byråkrati» i sine taler. Partiet har under henne også annonsert mange nye konkretforslag (f.eks. livstidsstraff, surrogati, gratis mat til skolebarn), men en rød tråd er løfter om skattelindring, mer eldreomsorg og strammere justis- og asylpolitikk.

Innvandringspolitikk

I offentlig debatt skiller Listhaug seg fra andre partier ved sin hardhet. Hun har ofte omtalt det hun mener er et «krenkelseshysteri» i Norge, der ytringer begrenses av hensynet til følelser . I 2024 ble tre palestinske demonstranter som jaget Listhaug rundt i Oslo, frifunnet av retten som fredelige ytringsaktiviteter. Listhaug hevdet i retten at hendelsen var «skremmende» og en av hennes verste opplevelser, og delte utkommentaren: «Dette er en seier for ytringsfriheten» . Hendelsen viser hvordan Listhaug selv setter episoder hun opplever som truende i sammenheng med kamp om ytringsfrihet, ofte med polarisert vinkling mot venstresiden.

Klima og miljøpolitikk

Listhaug har markert en klima- og miljøpolitikk som ligger langt til høyre for Arbeiderpartiets og Senterpartiets, og ofte også noe til høyre for Høyre. Hun sier at folk er «lei av svulstige ideer og urealistiske mål» og vil ha en mer «realistisk klimapolitikk» . På et intervju i desember 2019 sa hun at norske utslippsmål på 40 % reduksjon er akseptable, men at høyere mål (som 55 % innen 2030) ville bli «selvskading på høyt nivå» . Ifølge Listhaug har Norge allerede gjennomført et grønt skifte med utbyggingen av vannkraft, og landet beholder sin rett til fortsatt olje- og gassproduksjon. Som olje- og energiminister uttalte hun at klimaendringene «også er menneskeskapte», men poengterte at det er mer fruktbart å utvikle teknologi og kjøpe internasjonale klimakvoter enn å legge ned norsk oljevirksomhet . I tråd med dette avviser FrP ifølge henne statlige støtteordninger til «grønne» industri-prosjekter, og vil satse på skogplanting og mer innovasjon som løsninger .

Sammenlignet med Høyre er Listhaug mer skeptisk til bindende klimamål. Hun beskylder Regjeringen for «ønsketenkning» og mener Norge ikke vil nå sine ambisiøse mål uten pragmatiske grep . Ap og SV kaller henne klimafornier, mens FrP selv framhever hennes teknologivennlige tilnærming. Hun støtter heller gassteknologi og bevarer oljenæring enn omfattende karbonkutt, og representerer dermed en klimataktikk langt til høyre i norsk politikk. I kommende politikk vil hun etterspørre tiltak som gir reelle utslippskutt (f.eks. mer skog) fremfor effektive symboltiltak, og legger ansvaret på private aktører framfor statlige pålegg.

Landbrukspolitikk

Som landbruksminister og FrP-leder har Listhaug stått for en klar liberaliseringskurs i jordbruket. Hun har ønsket å gjøre det enklere for bønder å produsere mer mat, blant annet ved å forenkle støtteordninger og gi bonden større frihet i produksjonsvalg . Høydepunktet fra hennes tid i departementet var ifølge henne selv endringer som dobler konsesjonsgrenser for kylling og melk, noe nasjonale medier pekte på som helt uvanlig gjennomslag mot samarbeidspartienes vilje . FrP under Listhaug vil gjeninnføre statlig finansiering av eldreomsorg (slik det var da FrP satt i regjering før), og få på plass «3000 nye og 1000 oppgraderte sykehjemsplasser» . Målet er ifølge Listhaug mer omsorg for pengene, blant annet ved å begrense store fellesarealer i nye bygg. På flere områder signaliserer hun at FrP ønsker gjenopptakelse av tiltak som ble avviklet av Solberg-regjeringen, for eksempel statlig finansiert eldreomsorg og bistand til matjordvern.

Hun har møtt tung motstand fra Senterpartiet og bøndenes organisasjoner. Under hennes landbruksreform ble hun advart mot å «ødelegge den norske landbruksmodellen» . Partiet ønsker nå større konkurranse i matindustrien, og har tatt til orde for å fjerne restriksjoner som prisregulering og produktavgifter. På dette området står hun sterkt i opposisjon til Sp, som i sitt hjertesak-felt forsvarer dagens modell. Listhaug framholder at bøndene må konkurrere mer som andre næringer, mens motstanderne frykter ensidig urbanisering og tap av sjølforsyning. Over tid har Listhaugs FrP flyttet landbrukspolitikken i liberal retning, mens de tradisjonelle bondelistene i Norge har prøvd å dempe slike reformer.

Ytringsfrihet og verdipolitikk

Listhaug har gjort ytringsfrihet til en av sine fanesaker, på linje med tidl. FrP-leder Siv Jensen. Hun taler om en «kamp for frihet, ideologi og viktigheten av våre verdier», hvor ytringsfrihet står øverst . Listhaug har uttalt at det er «unødvendig og respektløst» å brenne koranen, men at FrP likevel ufravikelig «alltid vil forsvare retten til å gjøre det» . «Ytringsfriheten skal seire», har hun gjentatt, og hun har sagt at de som ikke tåler slikt, «kan flytte til et land som forbyr det» . Listhaug retter ofte sin kritikk mot innvandrere hun mener bryter med norske verdier. Hun har for eksempel sagt at når folk fra andre kulturer kommer til Norge, må «det være våre verdier som gjelder» . I FrP-politikk har hun talt om behovet for «å verne om» ytringsfriheten som et forsvar mot det hun kaller et «krenkelseshysteri», der man ikke lenger får lov til å fremme kontroversielle eller «radikale» meninger .

I praksis har Listhaug engasjert seg mot det hun oppfatter som sensur og press på meningsytringer, særlig om innvandring og islam. Hennes utspill har ofte vært mer flagrende enn for eksempel Høyres eller Kristelig Folkepartis, men nært FrPs tradisjon med ytringsfrihetsforkjemperes retorikk. Hun framstiller seg som en forkjemper for ytringsfrihet mot det hun ser på som venstreliberalt press, til tross for at reglene om for eksempel hets fortsatt håndheves strengt.

Velferd, økonomi og sosialpolitikk

FrP under Listhaug lover samtidig å styrke enkelte velferdsområder – særlig eldreomsorg – uten å øke de samlede utgiftene. Partiet har gått inn for å bygge 3000 nye heldøgnsplasser og pusse opp 1000 flere i eldreomsorgen , samt å gjeninnføre statlig finansiering av eldreinstitusjoner (slik at kommuner ikke lenger må kutte tjenester ved trang økonomi) . I tillegg har hun foreslått å lede an i kampen mot det hun kaller offentlig «sløsing». På FrPs landsmøte i 2025 lød slagordet “krig mot offentlig sløsing” . Partiet vedtok også opprettelse av en egen byråkratiminister som skal kutte unødvendig byråkrati .

Et oppsiktsvekkende skifte skjedde også i partiets pensjonspolitikk: Listhaug kom i 2025 til å love at FrP vil opprettholde full lønn under sykdom i minst 12 måneder slik det er i dag . Tidligere i samme periode hadde FrP vært uklar på dette, men Listhaug forsikret i Stortinget at sykelønnsordningen ikke skal svekkes – noe hun begrunnet med at folk må kunne få dekket sine levekostnader også ved langtidssykdom . Dette skiller seg fra forslaget om kutt i sykepenger som enkelte Venstre-politikere har foreslått, og plasserer Listhaug i tråd med Arbeiderpartiet når det gjelder å opprettholde et sterkt velferdstilbud innen helse- og trygdeordninger.

Posisjon i forhold til andre partier

Gjennom sin karriere har Listhaug ofte stilt seg i opposisjon til både regjeringspartnere og opposisjon. Hun utfordrer jevnlig Høyre på høyrefløyens saker, men er tydelig på forskjellene: Etter Russlands invasjon av Ukraina advarte Listhaug Høyre mot å gjenoppta EU-debatten, og påsto at dersom Høyre vil styre Norge sammen med FrP, må de «legge drømmen om Brussel død» . Hun signaliserer at FrP under hennes ledelse vil holde fast på norsk oljeutvinning uavhengig av Høyres grønne ambisjoner.

Mot Arbeiderpartiet og venstresiden framstår Listhaug som skarpt motpol: Hun mener Ap/Sp fører en «ønsketenkende» klimapolitikk med krav som fører til unødvendige økonomiske belastninger for folk . Når det gjelder innvandring, kritiserer hun Ap for å være for liberale, mens hun hele veien har vært strengere enn både Ap og Sp i sine forslag. På landbruk setter hun FrP sine reformiver i sterk kontrast til Senterpartiets tradisjonsbevaring: Landbruksspørsmål er et av de områdene hvor Listhaug har størst avstand til Sp og deler ikke deres syn på behovet for særbeskyttelse av jordbruket. Når det gjelder ytringsfrihet, kritiserer Listhaug det hun kaller venstreliberale holdninger som begrenser debatt, mens hun inntar en mer absolutistisk linje enn det Ap og Sp står for.

Sammenlignet med andre politiske aktører representerer Listhaug Fremskrittspartiets tradisjonelle kjerne – prioritering av individuelle friheter (som ytrings- og økonomisk frihet) og velferdsbegrensning – men i en mer konfronterende form enn noen har vært kjent for i nyere tid. Hun sammenligner seg selv med sterke forsvarere av frihet, og har trukket fram at frihetskampene i verden (som i Ukraina) er koblet til det FrP står for – ytringsfrihet, demokrati og nasjonal sikkerhet . Listhaug mobiliserer i sin retorikk ofte følelser av nasjonalt fellesskap og «vanlige folk», i kontrast til det hun oppfatter som elitens politikk.

I sum har Sylvi Listhaug i løpet av sin karriere inntatt en klart høyrepopulistisk kurs som medfører stadig skarpere skill-linjer mot Ap/SV/Sp/Sosialistiske bevegelser, og samtidig stresser FrPs blikk mot verdikonservative og liberale velgerlag – med en stor appetitt på politisk kamp mot det hun kaller «venstreliberale dogmer». Hennes innflytelse har trolig gjort FrP mer profilert på innvandring og sikkerhet, mens partiet likevel insisterer på pragmatiske standpunkter i enkelte velferdspolitiske spørsmål (som sykepenger) for å unngå tabloid kritikk.