Undergrunn – fra undergrunnen til toppen av norsk hiphop

Av: Roger Pettersen | Dato: 4. mai 2025

Undergrunn er en norsk hiphopgruppe som på kort tid har gått fra å laste opp låter på nett som tenåringer til å bli en av landets mest omtalte og prisbelønte artister. Gruppen består av seks kamerater fra Oslo øst – Patrick Bakkeng (Fretty), Gabriel Doria (Plaza), Marcos Haugestad (Rikpappa), Sverre Skogheim Gudmestad (Pus), Jo Almaas Marstein (Marstein) og Jon Ranes (Loverboy) – som alle fant sammen gjennom musikken i ung alder . Med sin lekne, sjangerblandende rapstil og treffende tekster har Undergrunn appellert til både kritikere og et bredt publikum. I dag (2025) fyller de store konsertarenaer, vinner gjeve musikkpriser og hylles for å ha brakt ny energi inn i norsk rap. Denne artikkelen dykker ned i Undergrunns reise – fra oppvekst og inspirasjoner, via utgivelser og utvikling, til statusen de nyter i dag – og ser på hva fremtiden kan bringe, med innspill fra både gruppemedlemmene selv og musikkritikerne underveis.

Opphav og bakgrunn: Kameratskap og tidlig start

Undergrunn-medlemmene vokste opp sammen på Tøyen og i Gamlebyen i Oslo, flere av dem i området Lille Tøyen hageby . Dette er et nabolag kjent for å huse mange fra byens kulturelite – et uvanlig utgangspunkt for en rapgruppe i et sjangermiljø som ofte forbindes med drabantbyer og hardere kår. Gjengen begynte å eksperimentere med musikk allerede på ungdomsskolen , og de fant tidlig ut at de delte en lidenskap for hiphop. Inspirert av alt fra amerikansk trap til norsk rap-arv, utviklet de sitt eget uttrykk i en alder da de fleste andre fortsatt bare er musikkfans.

Allerede som 15–16-åringer slapp de sin første låt, singelen «Isbil» i 2018 . Denne debutsingelen – spilt inn mens guttene knapt var ferdige med stemmeskiftet – vakte oppsikt på NRK P3 og ble en favoritt hos mange musikkinteresserte . «Isbil» sin uformelle sjarm og ungdommelige energi førte til at Undergrunn fikk spille på bransjefestivalen by:Larm samme år . Plutselig befant de unge guttene seg på en scene, og ga publikum et tidlig glimt av den unike kjemien og sceneenergien deres. “Hiphoperne i Undergrunn styrer skuta på egne premisser,” bemerket Aftenposten treffende i en tidlig omtale – alt fra beats til image ble utformet av dem selv og deres nære krets.

Mot slutten av tenårene balanserte de videregående skole på dagtid med studiosessions på kveldstid. I 2018 fulgte de opp singeldebuten med EP-en UG Sommer, en sommersoundtrack fra Oslos østkant . Ryktet om “gutta fra UG” spredte seg kjapt på nett. Undergrunn ble først kjent som et SoundCloud-fenomen, men allerede før de var myndige hadde de begynt å bygge en dedikert fanbase utenfor undergrunnen. Kompisgjengen var nå blitt en seriøs gruppe med ambisjoner.

Tidlige utgivelser og stilutvikling

Undergrunns første prosjekter bar preg av ungdommelig lekenhet kombinert med talent for fengende hooks. EP-en UG Sommer (2018) etablerte deres signatur: uanstrengte rim over moderne hiphop-beats og et glimt i øyet i tekstene. Året etter ga de ut en selvtitulert mixtape (2019) som sirkulerte på nettet og ytterligere viste frem gruppens potensial og eksperimentvilje. Allerede i denne perioden produserte de det meste av musikken selv – noe som skulle bli en rød tråd videre.

Det ordentlige albumdebuten kom høsten 2020 med Firenze’s Finest, et prosjekt oppkalt etter Italias renessanseby og kanskje et hint om deres egne kunstneriske ambisjoner. Albumet inneholdt 10 låter og sprikte sjangermessig mer enn deres tidlige utgivelser, fra harde trap-inspirerte bangers til mer melodiske spor . På “Hele min gjeng” fikk de med seg gjesterapperen KingSkurkOne og flørtet med old school-hiphop, samtidig som de beholdt sin typiske stil med lange, kontante rapvers . Faktisk bød produsent-duoen innad i gruppa – Loverboy og Rikpappa – på så uventede elementer som en liten gitarsolo midt i all rappingen . Undergrunn viste tidlig at de ikke lot seg begrense av noen mal: Firenze’s Finest var en sjangerlek der guttene styrte alt fra beats til tekst på egen hånd, noe som ga dem et særegent preg i norsk rap.

Året etter fulgte de opp med Buketter & ballspill (2021), deres andre album. Her hørtes Undergrunn enda mer selvsikre ut – men også mer selvreflekterte. Plata fikk strålende mottakelse; Aftenposten trakk frem albumet som et av årets beste , og roste sekstetten for å kombinere hverdagslige, poetiske skildringer med uanstrengt flow. Buketter & ballspill markerte at UG for alvor hadde tatt steget “opp fra undergrunnen” og ut til et større publikum . Navnet Undergrunn satt kanskje godt da de startet, men nå begynte musikken deres å nå langt utover det underjordiske miljøet.

Gjennombrudd og mainstream-suksess

Undergrunn tok etter hvert steget opp på hitlistene for alvor, og i 2022 kom det store gjennombruddet. Da gruppen slapp sitt tredje album, det selvtitulerte Undergrunn, skjøt populariteten i været.

Suksessen med Undergrunn førte også med seg anerkjennelse fra etablerte stjerner. Duoen Karpe, Norges ubestridte hiphop-konger, trakk frem Undergrunn som det neste store i norsk rap . For gutta i UG, som hadde sett opp til Karpe siden barndommen, betydde dette mye. “Skryt fra Karpe er vår Spellemann,” uttalte medlemmet Loverboy i et intervju, da han ble spurt om de savnet flere priser . Undergrunn var riktignok nominert til flere priser også: De ble nominert til P3 Gull 2022 i kategoriene Årets artist og Årets låt for nettopp «Italia» . Og under Spellemannprisen 2022 (våren 2023) vant de prisen for Årets gjennombrudd for albumet Undergrunn . I tillegg ble de nominert i hele fem andre Spellemann-kategorier det året, inkludert Årets album og Årets låtskrivere – en bragd som befestet at Undergrunn ikke lenger bare var “underground”, men nå hadde inntatt rampelyset for fullt .

Med hits på radio, millioner av strømminger og et rykte som et forrykende liveband, gikk 2022 over i 2023 som et triumfår for Undergrunn. De solgte ut konsertstedet Sentrum Scene i Oslo og herjet festivalsommeren 2022 som publikumsyndlinger . Plutselig var det “bare Karpe som er større” innen norsk hiphop, slik Dagens Næringsliv bemerket da de intervjuet Undergrunn dette året . At en gjeng tidlig i 20-årene uten major plateselskap i ryggen hadde blitt en slik maktfaktor, vakte oppsikt: “Uten platekontrakt ble hiphopkollektivet Undergrunn et av landets største band,” skrev DNs musikkjournalist da albumet Egoland kom året etter .

Soloprosjekter og Egoland

Etter det enorme gjennombruddet med Undergrunn i 2022, valgte medlemmene å utforske sine individuelle uttrykk før neste felles prosjekt. I 2022 og 2023 ga flere av dem ut soloprosjekter – blant annet slapp Jo Almaas Marstein (Marstein), Jon Ranes (Loverboy) og Gabriel Doria (Plaza) hvert sitt soloalbum/EP på nyåret 2023, alle med ulik stil og signatur. “Det vil dere se! Flere prosjekter i år,” avslørte Marstein kryptisk i et intervju våren 2022, og kort tid etter debuterte Loverboy som soloartist under by:Larm . Disse soloutgivelsene lot hvert medlem skinne på egenhånd og eksperimentere utenfor gruppedynamikken. Likevel var det ingen tvil om at Undergrunn fortsatt stod sterkt samlet – snarere tvert imot ga sideprosjektene dem ny energi å ta med tilbake til kollektivet.

Allerede våren 2023 var Undergrunn tilbake i samlet tropp med albumet Egoland – deres fjerde i rekken. Som tittelen antyder, tematiserte Egoland berømmelsens pris og egoets spill i kjølvannet av all suksessen. “På det nye albumet Egoland både gledes og slites de av suksessen,” oppsummerte Dagens Næringsliv treffende . Man kunne høre at guttene nå reflekterte over sin meteoriske reise: tekster om alt fra bakrus etter festligheter til tomheten som kan følge når jubelen har lagt seg. Samtidig holdt de fast på humoren og lekenheten. Resultatet slo an – Egoland suste opp listene og ble et massivt streaming-fenomen med over 40 millioner avspillinger bare få måneder etter slippet . Albumet lå på toppen av den norske Spotify-listen i 12 uker (med kun én ukes avbrekk) i løpet av 2023, ifølge gruppens egen oversikt .

Musikalsk fortsatte Undergrunn å vise spennvidde på Egoland. Blant høydepunktene var låten «Michelin stjerner», et ironisk storslått rap-epos der de sammenlignet musikken sin med gourmetmat – og som faktisk vant Årets låt under P3 Gull 2023 . Denne singelen ble radiolistet hele høsten og ga gruppen nok en hymne fansen kunne rope med på. Under Spellemannprisen for 2023 (utdelt våren 2024) kulminerte det hele i at Undergrunn ble kåret til Årets Spellemann, den gjeveste prisen av dem alle . “De kunne knapt tro det selv; Undergrunn rasket med seg den største av alle ‘Michelinstjerner’: Årets Spellemann-trofé!” skrev VG entusiastisk etter utdelingen . Samme kveld var de også nominert til priser for beste hiphop-album (Egoland) og nok en årets låt, og anerkjent for sine låtskriveregenskaper . Undergrunn hadde nådd et nivå der de stod skulder ved skulder med landets aller største artister.

Undergrunn i dag (2025): Arenaer, priser og Memoarer

Undergrunn hviler ikke på laurbærene. I 2024 fortsatte de sitt høye aktivitetsnivå. Gruppens konserter ble enda større – faktisk solgte de ut Oslo Spektrum to ganger på rad , noe som bekrefter en enorm tilhengerskare. Det er et nådeløst nåløye svært få norske artister slipper gjennom, spesielt i rap-sjangeren. I tillegg mottok de Edvard-prisen 2024 i populærmusikk-klassen for låtskriverkunsten sin , en utmerkelse delt ut av TONO som anerkjenner originalitet og kvalitet i komposisjon. “Undergrunn får EDVARD-prisen 2024” meldte NRK jubelende høsten 2024 – nok et bevis på at UG ikke bare er publikumsfavoritter, men også nyter stor respekt i musikkbransjen.

For å holde fansen fornøyde mellom de store albumslippene ga de ut en liten overraskelse våren 2024: EP-en Norge elsker rap. Denne fire spors EP-en, med en tittel som nikket humoristisk til gruppens egen suksess, kom mens Undergrunn var midt i en travel konsertperiode. Norge elsker rap fungerte nesten som et soundtrack til året – rett på sak, selvironisk og fengende. EP-en viste også at guttene fortsatt elsket å leke seg i studio; den inneholdt blant annet et spor med den mystiske tittel “Schnogodidougudugidoubudibow” – som sier alt om at Undergrunn ikke har mistet sitt lekne sinn. Samtidig samarbeidet de med noen nye fjes: de dro på turné og scene med andre unge rapnavn og overrasket fans med gjesteopptredener, selv om gruppen i seg selv fortsatt er kjernefokuset (Undergrunn har så mange medlemmer at de sjelden trenger eksterne samarbeidspartnere på låtene).

Høydepunktet så langt i 2025 er utvilsomt lanseringen av deres femte album, Memoarer, som kom ut i slutten av april. Allerede albumtittelen signaliserer et tilbakeblikk og en viss selvrefleksjon fra den nå 20-something år gamle gjengen. Memoarer ble møtt med unison hyllest fra kritikerkorpset: «Undergrunn, fra gutter til menn» skrev Aftenpostens anmelder med overskrift, og mente Memoarer viser at “boybandet (Undergrunn) viser både politisk teft og filosofisk undring” . Morgenbladet kalte det Undergrunns beste og mest originale album hittil . Den røde tråden er at Undergrunn nå kombinerer sin velkjente “guttastemning” – kameratslige rap om fester, damer og dagligliv – med et mer modent blikk som reflekterer over både egen oppvekst og samfunnet rundt dem. Resultatet er ifølge Subjekts anmelder en “ny maktdemonstrasjon fra Undergrunn” der fansen virkelig får noe å glede seg over .

Musikalsk byr Memoarer på en dynamisk reise. Flere låter trekker linjer tilbake til tidligere kapitler i UG-historien, men albumet føles samtidig som et steg fremover. “UG skuer bakover, men har samtidig laget sitt mest originale album,” skrev Ando Woltmann i Morgenbladet . Tekstene er personlige – her finnes det hint av politikk, betraktninger om voksenlivet som venter, og ikke minst mange interne referanser som lojale lyttere vil nikke gjenkjennende til. Undergrunn viser med dette at de evner å fornye seg uten å miste gnisten som gjorde dem populære i utgangspunktet. Der de før rappet om pizzabiler og gelato, reflekterer de nå også over hvem de har blitt. Som Aftenposten påpeker, Memoarer føles som at Undergrunn-gutta virkelig er i ferd med å “gå fra gutter til menn” musikalsk .

I skrivende stund innehar Undergrunn en unik posisjon i norsk musikklandskap. De balanserer mellom det kommersielle og kredible på en måte få andre gjør. Med sin østkantbakgrunn og do-it-yourself-mentalitet har de gitt norsk hiphop et friskt pust – de er like komfortable med å rappe om dyre merkevarer og champagne som om hverdagsliv og usikkerhet, og treffer dermed både mainstream-publikummet og de som følger sjangeren tett. Undergrunn headliner nå store festivaler rundt om i landet – fra russetreff i Stavanger til Sommerfestivalen i Tønsberg – og billettene ryker fort. Det er ingen overdrivelse å si at Undergrunn per 2025 er blant de aller største navnene i norsk hiphop, kanskje bare utfordret av veteranene i Karpe når det gjelder popularitet og innflytelse.

Fremtidsplaner og ambisjoner

Hva blir det neste for Undergrunn? Etter å ha oppnådd mer enn de fleste kunne drømme om innen fem-seks år, har guttene fortsatt blikket fremover. De har hele tiden hatt en ukuelig selvtillit og arbeidsvilje, noe som skinner gjennom i intervjuer. “Vi er ikke i nærheten av å ha gitt ut våre største hits ennå,” uttalte frontfigur Marstein allerede i 2022 . Dette har de bevist i praksis ved at hvert år bringer nye suksesser. Gruppen har også sagt at de aldri hviler på gamle laurbær: “Vi er mye yngre enn de fleste andre rappere, så vi er stadig i utvikling. Når folk begynner å forstå de gamle prosjektene våre, så er vi på et helt nytt sted,” forklarte Marstein til 730.no . Med andre ord: Undergrunn vil fortsette å overraske og ligge i forkant av utviklingen.

I tiden fremover ligger verden åpen for Undergrunn. De har allerede erobret Norge; kanskje neste steg blir å satse internasjonalt? Allerede nå har de en voksende fanbase utenfor landegrensene – musikkvideoer er tekstet på engelsk for å nå ut bredere , og referansene de leker med er globale. Samtidig virker det som deres hovedfokus er å pleie den unike dynamikken de har som gruppe og holde på kreativiteten. Det er forventet at de vil fortsette å slippe musikk jevnlig – de har tross alt gitt oss nye utgivelser hver eneste kalenderår siden starten. Kanskje får vi se flere soloavstikkere side om side med gruppeprosjektene, ettersom medlemmene modnes ytterligere som individualister.

I et intervju i 2022 beskrev Plaza albumet Undergrunn som “avslutningen på et kapittel og starten på noe nytt” . Siden den gang har Undergrunn åpnet flere nye kapitler – og mye tyder på at historien så vidt har begynt. Undergrunn har kommet for å bli, og de har selv uttalt at de bare blir bedre for hvert år som går. Med Memoarer har de vist en ny side av seg selv, og fansen vet at denne gjengen alltid sitter på flere ess i ermet. Enten det neste blir en ny musikalsk retning, større scener eller kanskje å sette Norge på rap-kartet internasjonalt, er én ting sikkert: Undergrunn vil fortsette å skape overskrifter. Som Subjekt så fint formulerte det: Ingen april uten ny musikk fra Undergrunn – og slik vil det nok fortsette. Vi venter i spenning på neste kapittel fra Oslos mest spennende hiphopkollektiv.

Undergrunns reise fra undergrunnen til stjernestatus illustrerer hvor langt lidenskap, vennskap og kompromissløs kreativitet kan føre en gruppe ungdommer. Fra å rappe om iskrem på en hjemmelaget låt i 2018 til å ta imot stående ovasjoner i Spektrum og høste Spellemann-troféer – historien om Undergrunn er allerede legendarisk i norsk musikkhistorie. Og eventyret er langt fra over: Fremtiden tilhører undergrunnen. Undergrunn.